Runde 2...

Utrolig. Nesten et helt år har gått og jeg hadde nesten glemt bort hele bloggen. Fortrengt, er kanskje nærmere sannheten om jeg skal være helt oppriktig med meg selv. 2010 ble jo på sett og vis et LCHF år, i hvertfall fra mars til juni! Med knallhard disiplin kvittet jeg meg med 8,5 kg i løpet av disse månedene. At vokabularet på mystisk vis ble begrenset og kortidsminnet til tider ikke-eksisterende, valgte jeg å se på som...tja...humoristiske bivirkninger? Men det fungerte altså ikke i lengden. Ikke for meg. Det kan nok tenkes at mine egne strenge krav til minimalt inntak av karbohydrater var årsaken, hjernen vår TRENGER karbohydrater for å fungere optimalt - dette er ganske sikkert dokumentert.

Så. Jeg går nå altså igang med eksperimentets runde 2, denne gangen med bruk av en litt større porsjon sunn fornuft. Jeg vil fortsatt unngå verstingene hveteprodukter, pasta, ris og poteter - men slippe ørlite opp på kadaver-disiplinen. Jeg er jo en mester, dette klarer jeg! Denne gangen også.

Low Carb High Fat!

Heiaropet klinger overraskende bra i mine ører og gjør det utrolig lett for en novise å huske de Gyldne Regler: minimalt inntak karbohydrater, maksimalt inntak fett! Fett, fett og atter fett. Jo mer, jo bedre! Majones, seterrømme, meierismør og fløte kjemper om plassen i mitt nå usedvanlig velfylte kjøleskap. Spekemat, kalkun og saftige biffer er ikke lenger forbeholdt fest og egg skal etter sigende bli min nye BFF. Dette kommer til å oppleves som lørdag hele uka! En krokodilletåre faller idet jeg sier farvel til følgesvenner som brød, pasta, ris, poteter. Ingen sak for en mester som meg!

Jeg gikk en tur på stien

Ok. Jeg er igang! Igjen. Med like stor iver og overbevisning som alltid. DETTE kostholdet skal bli nøkkelen til min überlekre bikinikledde kropp en gang i juni 2010. Banna bein!

Etter måneder med propaganda fra overivrig LCHF-frelst kollega (og dertil antall konsumerte konfektbiter mens jeg hyklersk har lånt ham mitt øre), har jeg altså nå snublet meg inn på LCHF-stien, jeg også.